Robert Plant

                                                  1973

Spring is on it's way

 

Photo by Stylishsinglemum. Lens: Gucci sunglasses.

Dyrt på Bunnpris

Som alenemor kan det være greit å være prisbevisst. Derfor hender det at jeg sjekker priser på varer i forskjellige butikker, følger med på tilbud og handler forskjellige steder. Det er gjerne penger å spare, som kan brukes på morosommere ting.

Bunnpris er en kjede jeg ikke har vært så mye innom. Andre kjeder, som Ica, Rimi og Kiwi ligger nærere jobb og hjemme. Meny, som jeg liker godt, er ikke langt unna. Men nå gikk vi tilfeldigvis forbi en Bunnpris-butikk, og tok turen innom. Utenfor hang en stor plakat som fristet: 30-50% tilbud på alle Taco-produkter. 

Taco frister alltid selv om det verken er trendy eller ei. Vi plukker med oss noen produkter og køer oss videre mellom trange hyller og søndagshandlende mennesker til kassen. Stor blir overraskelsen da vi skal betale og oppdager at Taco- produktene har blitt betraktelig mye dyrere på veien fra jeg plukket dem i hylla og til jeg betaler i kassa. 

På hylla stod produktene merket med denne prisen:

Nachos Kit Old El Paso - kr 33,90

Crispy Chicken Kit 555G - kr 27,90

Taco Saus Mild 230 G Old - kr 13,90

MEN, da vi kom til kassa fikk varene en helt annen pris:

Nachos Kit Old El Paso - kr 49,00

Crispy Chicken Kit 555G - kr 39,50

Taco Saus Mild 230 G Old - kr 19,90

Jeg betalte, sjekket kvitteringen og oppdaget at prisen på varene hadde ØKT betraktelig i forhold til den oppgitte hylleprisen.

Vi gikk ut og kikket på plakaten en gang til. Ja, det stod da virkelig TILBUD minus 30-50% på alle Taco-produkter. 

Vi gikk inn igjen og spurte pent i kassa om hva som hadde skjedd.

- Nei, alt er riktig, sa den blide damen som stod der. Her er nemlig alt forhåndsprogrammert og rabatten på produktene er allerede trekt i fra. 

Javel, sa jeg, men hvorfor ble produktene MYE dyrerer enn det som står oppgitt som hyllepris da?

- Hylleprisen er den riktige prisen, sier den like blide damen, for rabatten er allerede trukket i fra på de prisene tror jeg. 

Ja men det stemmer jo  ikke, forklarer jeg. Dette er jo veldig mye dyrere enn de prisene som står på hylla. Hvorfor legger dere på prisene i kassa?

Hm, jeg forstår ikke hva du mener, sier den blide damen. 

Se på kvitteringen, sier jeg. Varene ble mye dyrere enn det som står på hylla, og de er liksom på tilbud. 

- Er det tilbud, sier den blide damen. Det vet jeg ikke noe om.

Neivel,sier jeg, men det står det på plakaten utenfor butikken deres.

Kassadamen går ut og sjekker. - Ja, det stemmer visst, sier hun. Vent litt, jeg må spørre sjefen min.

Hun ringer til sjefen som tydeligvis sitter på bakrommet. - Og sier, ja det stemmer visst, det er tilbud, men varene er ferdig priset, så prisene er riktige. 

Javel, sier jeg, men da skal jeg ikke ha dem, hvis de koster så mye mer enn det som står på hylla. 

Etter mye om og men kommer sjefen selv ut fra bakrommet, og finner ut at det må være noe feil. Til slutt blir varene slått ut, og inn igjen, med den oppgitte hylleprisen. Som da tydeligvis er lik med prisen ETTER at tilbudet på 30-40% er trukket fra.

Om vareprisen blir endret til den riktige i kassesystemet nå vet jeg ikke. 

Konklusjon: Dårlig informerte medarbeidere, dårlig system og dyrt tilbud. Det kostet oss nesten 20 minutter i ekstra tid. Pluss for like blid kassadame.

Foto: Stylishsinglemum

Spring beauty

Eastern pasque flower brings message of spring.

The Eastern Pasque Flower or Pulsatilla patens live in Europe.

The stem and petals dressed in cosy warm flowerfur against the icy april wind.

Fra Soleiefamilien.

Photos: Stylishsinglemum

Kaffebrenneriet - stedet for dårlig service?

Jeg elsker kaffe! Og drikker kaffe daglig. Enten jeg lager kaffe på min lille gamle Bialetti på stekeovnen og varmer/steamer melk til, eller kjøper en på en av byens kaffe-barer. Jeg liker latte. Med ekstra mye melk. Kaffetrendene kommer og går; cappucino, espresso, kaffe latte, macchiato og nå er det "gammeldags" svart kaffe som gjelder.

Café au lait fikk jeg første gang som tenåring til frokost hjemme hos en fransk familie i St. Raphael på Côte d'Azur i Franrike. Mor i huset serverte den i en stor bolle som drikke til en lang fersk baguette. Jeg ble hektet etter første slurk! Dette fantes ikke hjemme. Den var mild, rik på smak, fyldig (dvs full av melk) og sinnsykt god! Melken ble varmet opp på ovnen, men ikke steamet. På franske kafeer og hoteller har jeg mange ganger etterpå fått Café au lait servert med kaffen i en kopp, og varm melk til i en liten mugge ved siden av. Usteamet.

Kaffebrenneriet kaller sin Café au Lait. De fleste i dag sier Caffe Latte eller kaffe latte. Det går vel mye ut på det samme, franskbrent eller italienskbrent kaffe og steamet melk. Jeg foretrekker den mildere franskbrente. Usteamet melk er vanskelig å få. Det hender jeg ber om at den ikke skal steames så mye, men det er vanskelig fordi de ansatte ofte varmer/steamer melk til flere kunder samtidig. 

De siste årene har jeg testet ut kaffebarene i byen. Noen er definitivt bedre enn andre, noen skårer på god kaffe og noen får ekstra poeng for god service i tillegg.

Kaffebrenneriet er en av de større kjedene i hovedstaden, med hele 23 filialer i hovedstaden og området rundt.

Jeg frekventerer ofte en Kaffebrenneriet-butikk i sentrum, både fordi den ligger like ved jobben min, men også fordi kaffen er bra og de ansatte der er hyggelige, blide, høflige og service-innstilte. 

Jeg liker ekstra melk i latten, og ber om det - og får det alltid - med et smil. Og jeg betaler gjerne ekstra for det.
De ansatte her kjenner også igjen stamgjester - og husker hvilken kaffe du liker best. Da går du  veldig gjerne hit, hvor det er hyggelig å komme, handle og drikke kaffe. Man legger også gjerne turen innom hvis man skal handle lunsj - feks en fristende sandwich eller grov skive med brunost.

En annen Kaffebrenneriet-avdeling ligger på Frogner, nærmere bestemt rett ved Elisenberg trikkeholdeplass i krysset av Frognerveien og Løvenskioldsgate 2. 

Her har jeg også vært flere ganger i uken gjennom flere år, sammen med venninner og andre kjente som bor rett i nærheten. Det er ikke få timer eller få kroner vi har lagt igjen her. Men nå er det full stopp. Vi har funnet oss et nytt favorittsted, nemlig United Bakeries på Frogner Plass. Eller Kolonihagen rett nedi gata for Kaffebrenneriet. Eller bakeriet rundt hjørnet. Det vil si alt annet enn Kaffebrenneriet i Løvenskioldsgate 2.

Årsaken?? Jo, Dårlig service. Nærmere bestemt, Uhøflig service! En av de fast ansatte har tydligvis ikke forstått begreper som god kundeservice og god kundebehandling. Etter å ha blitt utsatt for denne ansatte personens aggressive og uhølige tilbakemeldinger gjentatte ganger det siste året gidder vi ikke mer. 

Eksempel fra i dag: 

Vi bestiller en kaffe latte og en kake til å ta med. Det er IKKE kø, kun en kunde foran oss, og ingen bak oss enda.

Latten ankommer, og jeg vil gjerne ha litt mere melk oppi koppen.

Når jeg bestiller Caffe Latte oversteames melken noen ganger så mye at den blir full av luft, og detter sammen til veldig lite melk etter et par minutter. Det er greit at melken steames, men ikke til bare skum. Jeg liker godt med melk og lite luft. Ofte kjenner man, som erfaren latte-liker, på vekten at her var det veldig mye luft og lite melk, og dettte er en av luftslott-lattene. Mer melk må til.

Spørsmål fra oss i en høflig og blid tone: Hei, kan jeg få litt ekstra melk i koppen?

Svar fra ansatt i halvirritert stemme: Jeg kan ikke gi deg noe mer melk!

Oss: Eh, neivel, hvorfor ikke det?

Svar fra ansatt, mer irritert i stemmen: Du har allerede fått mer enn du skal ha!

Oss (forbauset): Javel, og hva mener du med det?

Svar fra ansatt: Peker på teksten øverst på koppen, og sier: Vi har ikke lov til gi mer melk enn opp til dit!

Dette var en nyhet for oss. 

Oss, med rolig stemme: Neivel, er det noe nytt dere har begynt med? Jeg vil uansett gjerne ha litt mer melk i koppen min. Jeg kan gjerne betale mer for det. 

Svar fra ansatt, med sinna-stemmen: Jeg har ikke mer melk!

Oss, som skjønner enda mindre, det står jo mange kartonger med melk på disken bak. Og vi var jo på en annet Kaffebrenneriet (i Bogstadveien) i går, og et i sentrum på fredag, og begge stedene fikk vi mer melk med et SMIL! 

Vi prøver oss igjen, med rolig stemme: Men jeg vil gjerne ha mer melk i kaffen min. Og jeg betaler gjerne for mer melk. Det står på tavlen deres at det koster 3 kr med ekstra melk

Svar fra ansatt, med sinna-stemme: Ja, men du har jo allerede fått det du skal ha!

Oss, som skjønner at dette begynner å bli et problem: Ja, men jeg ville jo gjerne ha litt mer. 

Svar fra ansatt, med sinna-stemme: Ja, da MÅ jeg lage mer!

Oss, som gir opp: Nei, det er greit. Jeg vil jo ikke lage noe ekstra bryderi. Og takk for hyggelig kundebehandlng. 

Svar fra ansatt, men enda høyere sinna-stemme: Jo, vær så god!!!!

(Ved siden av står en annen ansatt og ser/overhører alt med flaut smil og rødmende ansikt)

 Oppsummering: Det var ingen kø, dvs burde ikke være noe stress for den ansatte å gi meg mer melk som jeg gjerne ville betale for. En gjennomgående frekk og uhøflig holdning kan ikke forklares med en dårlig dag. Dette er nemlig ikke første gang vi har opplevd aggressive og uhølige svar fra denne personen.I tillegg har vi vært vitne til flere episoder hvor andre får samme dårlige kundebehandling fra samme person. Og fått referert episoder fra andre bekjente. Trist Kaffebrenneriet, for dette er ikke god reklame!

 Takk for oss! Vi har høfligere steder å legge igjen pengene våre.

Foto: Stylishsinglemum

Top ten videos for single mums (3)

Har du mistet troen på kjærligheten? Elsker du å gråte til romantiske filmer?

Bridges of Madison County er en av de vakreste, beste og ærligste filmene laget om kjærlighet.

 Clint Eastwood og Meryl Streep i hovedrollene som fotografen Robert og husmoren Francesca.


Filmen er basert på bestselger-romanen med samme navn av Robert James Waller. Clint Eastwood spiller den mannlige hovedrollen og har også produsert og regissert filmen. Handlingen foregår i 1965 og forteller historien om Francesca, en ensom italiensk husmor i Iowa. Mens ektemannen og barna er bortreist møter hun og forelsker seg i en fotograf som er i Iowa for å fotografere broene i området for National Geographic. De fire dagene de tilbringer sammen blir et vendepunkt i Francescas liv, og hun skriver ned alt i dagboken sin. Etter hennes død finner barna hennes dagboken og blir overrasket over innholdet.

«When I think of why I make pictures, the reason that I can come up with just seems that I've been making my way here. It seems right now that all I've ever done in my life is making my way here to you.» (Robert)

«And in that moment, everything I knew to be true about myself up until then was gone. I was acting like another woman, yet I was more myself than ever before.» (Francesca)

 «It's clear to me now that I have been moving towards you and you towards me for a long time. Though neither of us was aware of the other before we met, there was a kind of mindless certainty humming blithely along beneath our ignorance that ensured we would come together. Like two solitary birds flying the great prairies by celestial reckoning, all of these years and lifetimes we have been moving towards one another.» (Robert in his first letter to Francesca)

And she heard his voice coming back down the highway. «In a universe of ambiguity, this kind of certainty comes only once, and never again, no matter how many lifetimes you live.»

Meryl Streep fikk en Oscar-nominasjon som beste skuespiller for rollen som Francesca i 1996.

«We are the choises we make.» (Francesca)


It Was Almost Like A Song

Once in every life
Someone comes along
And you came to me
It was almost like a song

Det å offentlig henge ut sine medsøstre og sånn

 Det å offentlig henge ut sine medsøstre er en uting. 

Det er lenge siden nå det stod en sak på trykk i Dagbladet fredag, men den har irritert meg like lenge, så det er på tide å få ut tankene mine. 

 Uansett hva man måtte mene om missekonkurranser, så er det fullstendig unødvendig å henge ut unge jenter på denne måten. Hva slags tanker en tenåring har om sin framtid og hva de liker, behøver ikke gjentas på trykk for offentlig utdriting i en riksdekkende avis.

 Marta Breen skriver: ET PAR MÅNEDER i forkant blir de pene tenåringsjentene brettet ut i bladet, sånn at du og jeg kan ringe inn og stemme på hvem vi liker best. Selvfølgelig får vi litt informasjon om dem også, for personligheten er jo viktig;

 Helt siden hun var liten har Marna vært opptatt av klær og sminke. Derfor var det den naturligste ting i verden da hun begynte på hudpleielinja på videregående i Ålesund.(her har Breen sitert fra Det Nye, bladet som hadde missekonkurransen)

So what, Marta Breen? Hva er galt med å være opptatt av klær og sminke? Hva er galt med å ville gå på hudpleielinja?

Jeg kjenner mange som er og alltid har vært opptatt av klær og sminke, og som har studert litteratur, journalistikk og/eller innehar div mastergrader. Jeg kjenner sågar noen som har gått på hudpleielinjer. Til og med godt voksne damer kan være temmelig opptatt av klær og sminke, som denne damen her:

 Hun er opptatt av klær og sminke, og poserer her for Vogue. Jeg regner med at alle jenter som er opptatt av klær og sminke og leser Vogue kjenner igjen Condoleezza Rice. Det er kanskje verre med Breen? 

 Marta Breen nøyer seg ikke med å henge ut en navngitt tenåring. Neida, hun fortsetter med neste 15-åring:

- Jeg liker å express meg sjøl, og har tenkt til å bli noe innen art eller architecture, sier 15 år gamle Charlotte, som altså har bodd litt i England.

 Nå skjønte jo vi andre som også leste om missekonkurransen i bladet, Det Nye, at Charlotte HADDE bodd lenge i England (pga sin fotballproff-pappa, Erik Thorstvedt) og også gått på engelsk skole i Stavanger. Hun mikset språkene litt. Ingen grunn til å drite ut en 15-åring for språket Marta Breen. 

 Charlotte Thorstvedt i missekonkurranse i 2003, New Silk Road model world.

Regner med at du ikke synes det er noen grunn til å henge ut Charlotte Thorstvedt i dag? Eller vent, hun er jo fremdeles opptatt av klær og sminke. 

En 15-åring burde slippe å drites ut offentlig på trykk i Dagbladet på denne måten. Marta Breen gav seg jo ikke her, hun fortsatte med utdriting av neste tenåring:

  

Undertegnede holder en knapp på 16 år gamle Anette, som har litt modellerfaring fra før. Hun har nemlig vært avbildet i Per Heimlys magasin, Fjords.
- Det var en nifs start på karrieren. Vi var en gjeng som ble kledd opp i svarte klær og plassert rundt i en mørk skog.
Huff, det hørtes skummelt ut. Også med Per Heimly, da!

Dette var stygt Marta Breen. Jeg regner med at du var ganske ung og grønn selv  den gangen, men du skrev faktisk som journalist for en landsdekkende avis.  

Det er en uskikk å drite ut ungjenter etter deres uttalelser/interesser.

 Her kan du selv lese saken til Breen:

Krig og fred og sånn

Det å offentlig rangere kvinner etter utseende er en uskikk.

Av MARTA BREEN

HELMISS: Det å offentlig rangere kvinner etter utseende er en uskikk, mener artikkelforfatteren.

I MORGEN SKAL tolv unge jenter vise seg fram på Rockefeller, for å få avgjort en gang for alle hvem av dem som er penest. Det er jentebladet Det Nye som arrangerer sin årlige Årets Ansikt-konkurranse. Navnet til tross; vi vet alle at du kan møte opp med tiårets ansikt, det hjelper lite, dersom det ikke er festet på en 173 cm lang fettfri kropp.ET PAR MÅNEDER i forkant blir de pene tenåringsjentene brettet ut i bladet, sånn at du og jeg kan ringe inn og stemme på hvem vi liker best. Selvfølgelig får vi litt informasjon om dem også, for personligheten er jo viktig;
Helt siden hun var liten har Marna vært opptatt av klær og sminke. Derfor var det den naturligste ting i verden da hun begynte på hudpleielinja på videregående i Ålesund.
- Jeg liker å express meg sjøl, og har tenkt til å bli noe innen art eller architecture, sier 15 år gamle Charlotte, som altså har bodd litt i England.
Undertegnede holder en knapp på 16 år gamle Anette, som har litt modellerfaring fra før. Hun har nemlig vært avbildet i Per Heimlys magasin, Fjords.
- Det var en nifs start på karrieren. Vi var en gjeng som ble kledd opp i svarte klær og plassert rundt i en mørk skog.
Huff, det hørtes skummelt ut. Også med Per Heimly, da!
DET Å OFFENTLIG rangere kvinner etter utseende er en uskikk. Noe et blad som påberoper seg å stå på jentenes side, burde holde seg for gode for. Det har vært en del bråk rundt norske damekåringer i det siste, og missegeneral Geir Hamnes har klokelig holdt seg langt unna rampelyset en stund. Nå kan det hende han må på banen igjen. Tilfeldighetene har nemlig ført til at et grusomt paradoks kan utspille seg i Nigeria om et par måneder. Som vertskap for den internasjonale Miss World finalen, skal landet gjøre stas på verdens vakreste damer, samtidig som de planlegger å steine en av sine egne kvinner til døde. Hamnes er foreløpig avventende og sier til VG at han regner med at Miss World-organisasjonen vurderer å flytte showet dersom dødsdommen gjennomføres. Det er direkte skammelig om ikke de norske arrangørene med miss Kathrine i spissen, øyeblikkelig trekker seg, og benytter anledningen til å protestere høyt, kraftig og lenge. Drit i den tiara'n, da!
Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladet

Det er direkte skammelig å henge ut jenter i 15- og 16-års alderen på denne måten synes jeg, og flere med meg. Jentene som var med i konkurransen den gangen, og som var 15-16 år gamle, reagerte kraftig på Breens utdriting. For i Norge og mange andre land i dag er vi så heldige at vi har den friheten at vi kan velge. Man kan velge om man vil bli hudpleier eller frisør eller journalist i en riksdekkende avis. Man kan velge om man vil være med i en missekonkurranse eller ikke. 

Marta Breen skriver:
 DET Å OFFENTLIG rangere kvinner etter utseende er en uskikk. Noe et blad som påberoper seg å stå på jentenes side, burde holde seg for gode for.

Frihet til å velge selv, Breen. Har du hørt om det? Noen velger å stille opp i missekonkurranser. Noen velger å bli modeller. Gjør det dem til dummere mennesker enn andre?? Det er du som dømmer andre, ikke bladene med missekonkurranser i.
Mine modellvenninner, som har vært innom en missekonkurranse eller to, har like lang om ikke lengre utdannelse enn mange andre. De har finansiert studiene sine med modelloppdragene. Det vil si de har både studert og jobbet samtidig, i stedet for å leve på studielån. De er gjeldsfrie når de er ferdige med studiene, og noen av dem hadde til og med kjøpt seg egen leilighet for pengene for modelloppdragene.Skal du ikke drite ut dem også?

En annen modell, Mari Midtstigen, er redaktør i samme bladet i dag:

Valget der ditt, jenter! Også valget om å bli rangert etter utseendet. Å bli modell eller journalist eller begge deler. 
Uansett hva andre måtte mene. Kanskje Marta Breen burde prøve den tiara'n selv og se om den passer?


Artikkelforfatteren er journalist og vil alltid forsvare jenters rett til å velge selv, også missekonkurranser.